Trær med personlighet

Jeg er ikke akkurat mest kjent for å fotografere trær, men – jo, dette synes jeg faktisk er veldig interessant. Hvert tre har sin egen personlighet som oss mennesker, og det mener jeg dette fotoalbumet viser. Dette siste bildet jeg legger ut i serien om trær ble tatt på Mølen i Brunlanes. Her kan det være ganske værhardt til tider, noe denne furua bærer tydelig preg av.

Klikk på bildet for å se det større.

Klikk her og se de andre «tre-bildene» i serien!

Bli med til Toscana!

Lengst sør i Toscana ligger en gammel by høyt oppe på en klippe. Byen heter Pitigliano. Høsten 2004 var jeg der på en fotoworkshop. 10 år senere dro jeg tilbake for å fortsette på det samme temaet – Fuglene i Pitigliano. Etter årets Krogvold-workshop på Vågå er jeg i tenkeboksen… skal jeg jobbe videre med dette prosjektet? For de som ikke kjenner forhistorien legger jeg her ut noen av de beste bildene fra denne spesielle byen, som du i tillegg finner fler av på denne adressen:

https://creavita.net/pitigliano

 

Krogvold workshop

Etter en intensiv uke (10–16. januar) på Vågå hotell med Morten Krogvold som kursleder og inspirator blir jeg aldri den samme igjen. Jeg ble utfordret til å ta opp igjen et prosjekt som lenge har ligget i dvale og dessuten fikk vi påfyll av inntrykk fra noen av verdens beste spillefilmer/filmfotografer. Sammen med en gjeng “sultne” kursdeltagere med et utrolig gåpå-humør vil jeg uten å nøle karakterisere denne uka som en av de viktigste i mitt liv – ikke minst med tanke på tida framover. Hjertelig takk til Morten og hans stab – og til alle deltakerne! Her er to av bildene som ble til under kurset:

Hvordan bruke en kirke (forslag)

Når jeg er i Sør-Europa besøker jeg ofte kirker. I Frankrike og Italia er kirkene vanligvis åpne hele dagen, og folk kan gå inn og se, gjerne sette seg og meditere, snakke lavmælt med sitt eget reisefølge eller bare nyte kunsten, arkitekturen og – stillheten.

Disse to bildene er fra katedralen Saint-Trophime i romerbyen Arles i Sør-Frankrike.

500px – en bedre fotoside?

Jeg prøver meg fram. Nå er jeg også aktiv på 500px.com i tillegg til flickr.com. Det er ikke helt enkelt å vurdere hva som fungerer best, og det er mange spilleregler og koder som skal forstås og tas i bruk før ting begynner å fungere. Har du tips og råd, er jeg takknemlig for innspill.

Midt i alt dette har jeg fornya nettsidene mine med en annerledes fotoside og helt ny forside. Det gamle tåkebildet fra Venezia er bytta ut med en liten fjell-landsby på grensen mellom Liguria og Toscana som heter Sorbolo. Her er det nye forsidebildet til creavita.net:

Flickr – fotosamfunn på internett

For ca. 7 år siden ble jeg medlem av Flickr – et av verdens største samfunn for fotografer og fotointeresserte. Jeg la ikke så mye arbeid i det, og etter hvert  ble hele prosjektet lagt til side.

Etter som årene har gått, har jeg lagt merke til at stadig flere dyktige fotografer benytter Flickr som sin hovedkilde til å dele sine bilder med omverdenen, og har bestemt meg for å gi det en ny sjanse. Velkommen til å følge meg videre på Flickr!

Kunsten å se kunst

Når jeg er på kunstutstillinger har jeg alltid mitt kamera med meg. Jeg er interessert i hvordan kuratorer og kunstnere velger å presentere sin kunst. Det er kanskje ikke så vanlig at galleripublikum bruker tid på dette, men jeg synes ihvertfall det er verd å studere. Og fotografere – der det er tillatt.

Bildet over er fra en fotoutstilling i Venezia sist vinter, der bildene til Werner Bischof ble vist i galleriet «Tre Oci» på øya Giudecca. Bischof dokumenterte livet i både Vest- og Øst-Europa i tidsrommet 1934 til 1954 (da jeg ble født!). Han oppnådde stor anerkjennelse som fotojournalist (medlem av Magnum) i sin samtid, men – som man kan lese på veggen her: «I mitt hjerte er jeg – og har alltid vært – en kunstner».

Nedenfor ser du noen flere av mine egne bilder fra utstillingen, og på denne lenken finner du mere informasjon om Werner Bischof sin tid i det berømte bildebyrået Magnum og flere av hans bilder: Bischof and Magnum Photos.

Maikveld ved Sagafossdammen

Det er vår i lufta, i bakken, i elva – over alt! På fjellet smelter snøen raskt, og alle vassdrag med bekker og grøfter fylles opp med smeltevann. Etter noen regnbyger i går lettet det opp, men lufta var likevel mettet av fuktighet, og fossen ble sluppet på ca. halv fart.

Etter hvert som det ble kjøligere, kom den lyse kveldståka sigende og laget en scene så magisk og så skjør som bare en maikveld kan være.

Notodden – en havneby?

Veien til havet

Da Sam Eyde helt i begynnelsen av 1900-tallet skulle lokke investorer til Øst-Telemark for å bygge kunstgjødselfabrikk, snakket han varmt om havnebyen Notodden. I årene som fulgte ble Norsk Hydro og Tinfos Jernverk hjørnesteinene i industrisamfunnet og havnebyen Notodden.

I dag besøkte jeg den aller siste lekteren som er igjen etter Tinfos Jernverk sin virksomhet. Det er meningen at den skal bli godt ivaretatt som et industriminne.

Selv om man må gjennom to slusesystemer for å komme til havet (Løveid med tre slusekammer, Skien med ett slusekammer), så liker vi som bor i denne byen å skryte av at Heddalsvannet ligger bare 16 meter over havet og at byens torg ligger på 50 meters høyde. Så med litt velvilje kan vi gjerne støtte opp om Sam Eyde sin definisjon av en kystby.