web
analytics

Fotografering

500px – en bedre fotoside?

Jeg prøver meg fram. Nå er jeg også aktiv på 500px.com i tillegg til flickr.com. Det er ikke helt enkelt å vurdere hva som fungerer best, og det er mange spilleregler og koder som skal forstås og tas i bruk før ting begynner å fungere. Har du tips og råd, er jeg takknemlig for innspill.

Midt i alt dette har jeg fornya nettsidene mine med en annerledes fotoside og helt ny forside. Det gamle tåkebildet fra Venezia er bytta ut med en liten fjell-landsby på grensen mellom Liguria og Toscana som heter Sorbolo. Her er det nye forsidebildet til creavita.net:

Flickr – fotosamfunn på internett

For ca. 7 år siden ble jeg medlem av Flickr – et av verdens største samfunn for fotografer og fotointeresserte. Jeg la ikke så mye arbeid i det, og etter hvert  ble hele prosjektet lagt til side.

Etter som årene har gått, har jeg lagt merke til at stadig flere dyktige fotografer benytter Flickr som sin hovedkilde til å dele sine bilder med omverdenen, og har bestemt meg for å gi det en ny sjanse. Velkommen til å følge meg videre på Flickr!

Velkommen til kysten!

Tom Martinsen var og er et av mine største forbilder når det handler om fotografering. Han hadde en uro i seg som han brukte til å skape sin egen verden av fotografier. Enten det var et reportasjeoppdrag for Dagbladet (der han var fotograf det meste av sitt liv), en roadtrip i USA eller en vandring på en av Vestfolds mange steinstrender, så delte han raust av seg selv i det arbeidet han gjorde. Og han delte videre til resten av verden og de han hadde omkring seg. Jeg har lært mye av å bare bla i boken som ble utgitt etter hans død i 2007.

Vi hadde en ting felles, Tom og jeg. Kjærligheten til strendene på vestfoldkysten. Jeg har vært på mange turer til de samme stedene og forstår på min måte litt av hvordan han tenkte og hvorfor bildene hans ble slik de ble. Vandringer på rullesteinstrendene var på en måte hans meditasjon og bidro til nødvendig balanse i et hektisk journalistliv.

I dette bildegalleriet kan du se noen av mine bilder fra Vestfold. Jeg når ikke Tom til anklene engang, men jeg vil alltid være takknemlig for hans fotografier.

 Rullestein fra Mølen

Rullestein fra Mølen

 

Baklengs fotovandring

Jeg hadde fått et tips om et sted å fotografere oppe i “nærskogen” som jeg tidligere ikke hadde lagt merke til, og for å komme dit fortest mulig valgte jeg en litt annen rute enn den jeg pleide å bruke. Det fikk den virkningen at jeg så det meste “baklengs” – altså i omvendt rekkefølge og delvis med et annet perspektiv. Dette er tre av bildene som møtte meg på veien – og som overrasket meg.

Notoddens år

Kunst, blues og foto

Året 2017 blir et spesielt år på mer enn én måte. For eksempel er bluesfestivalen 30 år, og i tillegg til selve jubileumsfestivalen skal Telemarksgalleriet – et av landets største og flotteste kunstgallerier – ha en kunstutstilling som går gjennom hele sommeren. Teamet er selvsagt «Blues in Art».

Så – når det begynner å nærme seg jul og et et nytt år, skal jeg – dersom alt går bra – gi ut en fotobok som har fått tittelen «Notodden – min by». Jeg har aldri gjort noe lignende før, så det er noen nerver ute og går, men det ble liksom «nå eller aldri» for min del. Jeg har vært i gang noen måneder allerede.

I disse dager handler det mest om å få lagt siste hånd på bokas design – OG velge ut bilder. Det vil si, først må jeg ha tilstrekkelig mange bilder å velge mellom, så det blir mye fotografering også de neste to-tre månedene. Her er noen av bildene fra siste uke.

Et fargebilde!

En gang i urtiden var det slik at dersom du ville ta et fargebilde, så måtte du ha fargefilm i kameraet. I dag følger fargene med på kjøpet – du kan velge om du vil ha et svarthvitt-bilde når som helst etter at bildet er eksponert. Så da sitter man der foran dataskjermen og funderer... kanskje dette gjør seg bedre som svart-hvitt? Det behøvde jeg ikke ofre mye tid på i dette tilfellet.

Jeg skulle inn i denne bygningen på et møte, og da jeg kom ut igjen sto min røde bil alene på parkeringsplassen. Det var som om den pekte på inngangspartiet (legg merke til forhjula) og bad om å bli fotografert.

Hvordan det hadde blitt i svart-hvitt? Det gidder jeg ikke tenke på engang.

RAW format – helt rått!

Alle har vel opplevd at motivet vi hadde på skjermen eller i søkeren – aldeles ikke ble slik det så ut da bildet ble «tatt». Er kameraet mitt for dårlig? Eller – har jeg stilt det inn feil? Ofte skyldes det ingen av delene.

Dette bildet hadde ligget ubehandlet på harddisken min i to og et halvt år. Jeg synes det ble for dårlig, rett og slett. Ikke så merkelig, heller, for det ble tatt med sola midt imot og med tilsvarende mørke skygger der hvor sola ikke nådde fram. Men i dag bestemte jeg meg for å se litt nærmere på det. Alle bildene mine er jo tatt i råformat, så det er mere informasjon i bildene enn hva man kan se sånn med det samme.

Jeg gjorde et forsøk på å hente ut noe av denne informasjonen i Lightroom. Nedenfor ser du resultatet, og selv om det ikke er helt revolusjonerende, så utgjør det likevel en viktig forskjell. Nok til at det kan fortjene en plass på veggen. Eller på bloggen.

PS. Viktig: Klikk på bildene.

Rom for fotografen

Det er et privilegium å ha tilgang til kunst, og det inspirerer til fotografering. På mer enn én måte – for jeg liker å fotografere i store rom med god lyssetting. Kunsten, arkitekturen og lyset kan bidra til å skape ny kunst.

Disse bildene ble til på Henie-Onstad Kunstsenter, Høvikodden.

Men – det hender også at det fineste utstillingsrommet er utenfor galleriets vegger!

Historien om et bilde (1)

Denne eldre mannen har jeg møtt mange ganger. Han oppholder seg i nærheten av Dogepalasset og Markusplassen i Venezia, der han ofte står og studerer de rastløse turistene og hva de gjør. Jeg har tatt flere bilder av ham, men jeg synes dette er det beste. Det inneholder noen interessante kontraster som ofte kan være vanskelige å få fram.

Turistene har ikke den litt tilbaketrukne roen som de fleste fastboende har. Kanskje denne mannen har en interesse av å studere disse tilreisende med sine reiseguider og kart, og tenker sitt om turiststrømmen i byen sin. Rastløs var han ihvertfall ikke. Jeg har forsøkt å få blikk-kontakt med ham noen ganger, men har ikke greid det. Det var som om to helt ulike verdener møttes akkurat her. Uten å kunne berøre hverandre.

Hvordan blir et bilde til?

– Så fine bilder du tar!

Tar du bilder – eller skaper du dem?

Jeg får avogtil kommentarer som “Så fine bilder du tar” og “Hvordan får du tatt et slikt bilde”? Det er alltid hyggelig. Jeg skal prøve å svare på det siste spørsmålet her:

Hva menes med å ta et bilde? Vanligvis mener vi å trykke på utløserknappen på kameraet. Da er bildet tatt. Det kan kanskje sammenlignes med å bake brød. Du går i matskapet og henter fram mel, olje og gjær (pluss noen andre råvarer etter behag) og blander det sammen med vann i en bolle. Da er deigen satt. Men brødet er ikke ferdig. Du setter ikke et slikt “brød” på bordet. Det må først eltes, heve, settes i ovnen og stekes.

Kameraet ditt har en kjapp og smart liten datamaskin som gjør denne jobben for deg, slik at det bildet du får se, allerede har vært gjennom en lynrask prosess med ganske avansert bildebehandling. Ofte blir resultatet ganske bra også... men ikke alltid.

Hvis du har lyst til å ta et skritt videre som fotograf, er det først og fremst to ting du trenger: 1) Slå av den automagiske bildebehandleren i kameraet og sett opptaksmodus til RAW (råformat) – og 2)anskaffe og lære deg å bruke et bildebehandlingsprogram til din datamaskin eller nettbrett. Du er i førersetet – og det er du som avgjør hvordan ditt ferdige bilde skal se ut.

For å gi deg en smakebit av hva du har i vente, skal jeg gå gjennom hva jeg har gjort med bildet øverst etter at det ble tatt. Programmet jeg benytter er Adobe Lightroom, som er verdens mest brukte i sitt slag. (Når du abonnerer på Lightroom følger også Photoshop med på kjøpet)

Bildet ubehandlet – rett fra kameraet

Før – etter

Litt bildeteori: Kontrast

Kontrast
Uten kontrast – intet bilde. Da har vi bare en ensartet flate. Det finnes mange slag kontraster. Lys/mørke-kontrast og fargekontrast er kanskje de vi først tenker på i forbindelse med fotografering, men det finnes flere.

Lys/mørke-kontrast
Et svart/hvitt-bilde uten lys/mørke-kontrast er ikke noe annet enn en grå flate, evt. helt svart eller helt hvit. Vi kan si at dette er den mest grunnleggende egenskap et bilde har. I vårt bildeeksempel er det lite kontrast i bildet, og det oppleves som litt grått og kjedelig. 

  Grafisk fremstilling av kontrastfattig bilde

Grafisk fremstilling av kontrastfattig bilde

I histogrammet, som viser fordelingen av piksler fra svart (venstre) til hvitt (høyre) ser vi at de aller fleste bildepunktene ligger midt mellom svart og hvitt, altså er de “grå”. Medmindre dette er en ønsket effekt i bildet, må vi øke kontrasten.

Den enkleste måten å gjøre dette på er å bruke funksjonene Contrast og Clarity.

Fargekontrast
Selv om lys/mørke-kontrasten er bra, kan et fargebilde se ganske trist ut hvis fargene er veldig blasse. Av og til kan dette være et hint om at bildet egner seg best i svart/hvitt. Men hvis det ikke er aktuelt, kan vi øke fargekontrasten med Contrast og øke fargestyrken generelt med Vibrance. Contrast påvirker altså både lys/mørke-kontrast og fargekontrast.

Disse tre verktøyene virker likt over hele bildet, men det finnes et mere avansert kontrastverktøy som riktignok er litt vanskeligere å mestre, men som gir mange flere muligheter: Tone Curve. Med dette verktøyet kan du øke kontrasten i deler av spekteret og minke kontrasten i andre deler – bare så det er nevnt.

Justering på utvalgte områder

Vi kan dele verktøyene våre i to kategorier: De som virker på hele bildeflaten – og de som behandler et område i bildet som du selv velger. Jeg nevnte såvidt kurveverktøyet som er en slags mellomting, men her kommer et veldig anvendelig verktøy som det er verd å bruke litt tid på å lære: Brush.

  Brush-verktøyet har mange funksjoner

Brush-verktøyet har mange funksjoner

Som du ser, har denne “penselen” mange funksjoner som du vil kjenne igjen, bare at de nå kun virker akkurat der du “maler” dem inn på bildet. Du kan gjøre penselen større og mindre, og den kan bli myk eller hard i kantene.

Den beste måten å lære seg å mestre disse verktøyene på er å prøve seg fram. Dersom du blir stående aldeles fast, kan du alltid starte på nytt: Bildebehandling i Lightroom endrer aldri på selve bildet – det er bare et sett med instruksjoner som blir lagret og som du når som helst kan “spole tilbake” helt til begynnelsen om du ønsker. For en grundigere innføring i Lightroom anbefaler jeg nettsidene til Laura Shoe, Light Stalking og Digital Photography School.

Vignettering

Et ukjent begrep? Vignettering betydde opprinnelig at bildet var mørkere ut mot kantene/hjørnene fordi kameraets objektiv var av dårlig kvalitet. Men i dag har vi lite av denslags optiske feil – og vi benytter avogtil vignettering for å lede oppmerksomheten mot midten av bildet.

I Lightroom finnes denne funksjonen under Effects > Post-Crop Vignetting. På mitt eksempelbilde har jeg brukt vignettering for å fokusere på hovedmotivet.

Det ferdige bildet


Adobe Lightroom har mye mer å by på for den som er interessert i å ta sin fotografering et skritt videre. Du får nå Lightroom og Photoshop i et samlet abonnement som automatisk blir fornyet over nettet. Jeg tror ikke det finnes noe program som har så gode støtte-ressurser på internett som dette. Dessuten – og like viktig – du får på kjøpet markedets beste bildearkiv-system slik at du aldri mer behøver å bruke tid på å lete etter gamle bilder. Det kan ta litt tid å lære det skikkelig, men – det er absolutt verdt det!