web
analytics

Bildet som forsvant

Nattevandring i Pitigliano

Det finnes ikke noe sted i verden hvor jeg har fanget så mange bilder som i etruskerbyen Pitigliano i Toscana. Ikke i Venezia – heller ikke i Oslo. Ikke en gang på Notodden – der jeg har bodd lengst. Men for meg har Pitigliano alltid vært byen med fuglene, siden jeg valgte det som mitt prosjekt første gang jeg bodde her under en foto-workshop. Dette handler likevel ikke om fugler...

Sist jeg besøkte Pitigliano var to uker i oktober 2014. Etter en sen middag på en av byens restauranter var min gode venn Tor-Arne Moen og jeg på vei tilbake til hotellet. Vi hadde fotografert og filmet hele dagen, og var ganske trøtte etter et solid og velsmakende toscansk måltid. Det var blitt natt ute – gater og smug var nesten tomme for folk. Foran oss gikk en mann med to hunder i bånd.

Plutselig skjedde det. Jeg fikk en følelse av at jeg snart kom til å få presentert et bilde foran meg som jeg bare kunne ta imot, fiks ferdig – rett i fanget, så og si. Jeg fikk fram kameraet i en viss fart – og ganske riktig: Der gikk de rett forbi vinduet med det turkisaktige lyset og dannet fantastiske skygger og silhuetter mot gatesteinene og lyktene oppe på veggen foran dem. Jeg fikk mitt bilde, kastet et blikk mot skjermen på kameraet, men syntes egentlig ikke det så noe særlig spennende ut. Slettet jeg det? Nei, som du sikkert har skjønt gjorde jeg ikke det. Jeg forkaster sjelden et bilde før jeg har vurdert det på en stor skjerm.

To dager senere kjørte jeg mitt reisefølge til jernbanestasjonen – han skulle ta toget til Roma, mens jeg selv satte kursen nordover gjennom Toscana. Du har kanskje hørt om det bølgende landskapet i Chianti, sypressene og vingårdene? Det er bare én ting å si: Det er mye vakrere i virkeligheten enn noen bilder kan gjengi!

Silhuettbildet fra Pitigliano med det grønne vinduslyset var allerede glemt.

Bølgende landskap


November 2016. Det hender jeg tar noen tilbakeblikk på gamle bildeserier for å prøve å se bildene med friske øyne og et «nytt blikk», og da jeg gjorde akkurat det for et par dager siden dukket dette bildet fra Pitigliano opp igjen. Jeg gjenkjente det med en gang, og skjønte at dette var et bilde jeg måtte gå videre med. Etter en snau time med justeringer av utsnitt, kontrast, fargetemperatur og bildestøy endte jeg opp med det bildet du ser øverst i dette blogginnlegget.

Enkelte bilder er som en eksklusiv ost – de er best når de har ligget til modning en stund. Det vil si – ofte har fotografen også behov for litt modning. Det er ikke alltid at virkeligheten er slik vi tror den er.

Pitigliano er ikke bare fuglenes by.

Fuglenes by