web
analytics

Historien om et bilde (2)

Det er 21. april 2004. Jeg har nettopp gått av flybussen på Piazzale Roma og er i Venezia for første gang. Mens jeg rusler langsomt langs Canal Grande og tar imot inntrykkene fra den tette og hektiske båttrafikken begynner jeg å se meg om etter en fortausservering. Så mange og sterke inntrykk må jo fordøyes.

“Serveringsstedet” ble en liten bar med to stoler og et lite rundt bord plassert utenfor døra – midt i folkemengden. Jeg har ikke før fått av meg ryggsekken før en liten gutt kommer ut og stiller seg foran meg og ser nysgjerrig på denne turisten med trillekoffert og fotoryggsekk. Litt sjenert kanskje – men nysgjerrigheten er sterkere. Han sier noe på italiensk som jeg dessverre ikke forstår, men så peker han på kameraet som jeg har lagt fra meg på det lille bordet. “Macchina” sier han. “Kamera” svarer jeg, men han ser uforstående på meg. Senere finner jeg ut at fotoapparat heter macchina fotografica på italiensk. “Kamera” betyr rom.

Jeg tar opp kameraet og peker på ham. Han smiler usikkert og snur seg mot døra. En mann kommer ut og snakker til ham og ser på meg. Jeg prøver på engelsk denne gangen og spør om jeg kan ta et bilde av dem. Mannen (pappaen?) smiler og svarer på engelsk at jeg kan ta bilde av gutten hvis han vil det, men selv trekker han seg litt unna.

Hele seansen varte ikke stort mer enn et par minutter. Jeg husket å takke dem (Grazie!) men glemte å få adressen slik at jeg kunne sende dem et bilde. Det jeg aldri glemmer er dette ansiktet. Finere velkomst til Venezia kunne jeg ikke fått.