Venezia

Kunsten å se kunst

Når jeg er på kunstutstillinger har jeg alltid mitt kamera med meg. Jeg er interessert i hvordan kuratorer og kunstnere velger å presentere sin kunst. Det er kanskje ikke så vanlig at galleripublikum bruker tid på dette, men jeg synes ihvertfall det er verd å studere. Og fotografere – der det er tillatt.

Bildet over er fra en fotoutstilling i Venezia sist vinter, der bildene til Werner Bischof ble vist i galleriet «Tre Oci» på øya Giudecca. Bischof dokumenterte livet i både Vest- og Øst-Europa i tidsrommet 1934 til 1954 (da jeg ble født!). Han oppnådde stor anerkjennelse som fotojournalist (medlem av Magnum) i sin samtid, men – som man kan lese på veggen her: «I mitt hjerte er jeg – og har alltid vært – en kunstner».

Nedenfor ser du noen flere av mine egne bilder fra utstillingen, og på denne lenken finner du mere informasjon om Werner Bischof sin tid i det berømte bildebyrået Magnum og flere av hans bilder: Bischof and Magnum Photos.

Femte besøk i Venezia

I februar i år besøkte jeg Venezia for femte gang. Den første uka var byen preget av karnevalet. Etterpå reiste jeg litt rundt omkring i lagunen – bl.a. til Lido, Murano og Burano. Her er noe av det jeg fikk oppleve for første gang.

Folk i Venezia

Jeg er ikke så god til å holde på hemmeligheter, så de fleste som kjenner meg har lenge visst at jeg har planlagt en reise til Venezia i februar. Målet er å komme hjem med mange brukbare bilder og noen helt fabelaktig gode bilder.

Denne uka har jeg gått gjennom Veneziabilder der folk er i fokus, og hvis du klikker på lenken under bildet ser du flere eksempler. Noen av dem er jeg fornøyd med, men det er rom for betydelige forbedringer, dvs. nye bilder! Jeg må bare innrømme at jeg gleder meg veldig til dette. Jeg skal også treffe noen fotovenner og Veneziavenner, og den første uka er det karneval. Dette tror jeg kan bli fint.

Se mange flere bilder  her!

Se mange flere bilder her!

En perfekt kurve

Gondolierer er en ganske spesiell yrkegruppe. De manøvrerer en båt som er helt vindskeiv i konstruksjonen – under lave broer og gjennom trange kanaler, og benytter både årer, armer og bein for å unngå sammenstøt med f.eks. en murvegg, en bro eller en annen båt. Det hele foregår likevel på en overraskende grasiøs måte. Jeg er bare litt usikker på hvordan de bremser...

Kanskje det var bremsing jeg ble vitne til denne dagen da gondolieren i et nokså disig Venezia plutselig la om kursen inn i en krapp sving? Det gikk ganske fort for seg, og han landet jammenmeg ganske elegant også – ved en smal brygge like ved Rialto-broen der passasjerene skulle av.

Jeg blir fremdeles imponert når jeg ser på dette bildet. En tom gondol veier ca. 400 kilo og er 11 meter lang.

Historien om et bilde (1)

Denne eldre mannen har jeg møtt mange ganger. Han oppholder seg i nærheten av Dogepalasset og Markusplassen i Venezia, der han ofte står og studerer de rastløse turistene og hva de gjør. Jeg har tatt flere bilder av ham, men jeg synes dette er det beste. Det inneholder noen interessante kontraster som ofte kan være vanskelige å få fram.

Turistene har ikke den litt tilbaketrukne roen som de fleste fastboende har. Kanskje denne mannen har en interesse av å studere disse tilreisende med sine reiseguider og kart, og tenker sitt om turiststrømmen i byen sin. Rastløs var han ihvertfall ikke. Jeg har forsøkt å få blikk-kontakt med ham noen ganger, men har ikke greid det. Det var som om to helt ulike verdener møttes akkurat her. Uten å kunne berøre hverandre.