web
analytics

Historier

På stranda i Galway

Jeg postet dette innlegget på facebook for noen dager siden. Jeg synes det er verd å bli tatt vare på, så for at det ikke skal drukne i facebook-universet gjengir jeg det her:

Min aller første foto-workshop var i Galway på vestkysten av Irland for ca. 20 år siden. Jeg hadde forberedt meg grundig; lest om Irlands historie, kjøpt meg et nytt speilreflekskamera og jeg hadde begynt å lese det norske fotomagasinet “Fotografi”.

Da jeg kom dit, følte jeg meg likevel ganske fortapt. Jeg syntes alle de andre var superprofesjonelle med sine Leicakameraer og mange års trening i mørkeromsarbeid, mens jeg gikk hvileløst omkring og lurte på hva jeg egentlig skulle ta bilde av.

Vår vertinne i Irland var Trine Garnes som bodde i Galway, og en dag vi snakket litt sammen fikk jeg en idé. Jeg hadde lest at utvandringen til USA var stor på 1800-tallet (som i Norge) og at det var mye sorg og fattigdom blandt mange av dem som ble tilbake. Hva om Trine kledde seg i sort og gikk på stranda og var en irsk kvinne som savnet sine kjære som hadde emigrert til Nord-Amerika?

Hun var med på forslaget, og en gråværsdag dro vi ned til sjøen og tok bl.a. dette bildet. Etter å ha sett på det i dag og “reparert” litt her og der synes jeg det stemmer ganske bra med ideen.

Siste båt fra San Michele

En Historie uten slutt!

Jeg har alltid likt å skrive, og i 2004 begynte jeg på et bokmanus. Du verden, hvor gøy det var – historien skapte nesten seg selv, og jeg var lenge ganske fornøyd med skrivingen min. Jeg syntes rett og slett at det var moro å lese det jeg selv hadde skrevet. “Siste båt fra San Michele” skulle boken hete.

Men – tolv år senere har det ennå ikke blitt noen bok av det. Det er visstnok slik at alle forfattere opplever “skrivesperre” av og til. Javisst, skrivesperre fikk jeg, og den har nå vart ganske lenge. Du kan vel si at jeg mer eller mindre gav opp hele prosjektet. Til slutt – i forrige uke – bestemte jeg meg for å dele manuset slik det er, litt over halvferdig sånn omtrent, i stedet for at det skulle ligge og mugne i arkivet. Det er fritt fram for alle å se det og lese det – bare trykk på knappen helt nederst.

Første kapittel, første avsnitt...

Kapittel 17, siste avsnitt.

Kanskje noen har tips til hvordan historien kan fortsette?
Skriv i kommentarfeltet, kommenter på facebook – eller send meg en epost nedenfor.

Send en kommentar på epost:

Navn *
Navn