web
analytics

Natur

Trær med personlighet

Jeg er ikke akkurat mest kjent for å fotografere trær, men – jo, dette synes jeg faktisk er veldig interessant. Hvert tre har sin egen personlighet som oss mennesker, og det mener jeg dette fotoalbumet viser. Dette siste bildet jeg legger ut i serien om trær ble tatt på Mølen i Brunlanes. Her kan det være ganske værhardt til tider, noe denne furua bærer tydelig preg av.

Klikk på bildet for å se det større.

Klikk her og se de andre «tre-bildene» i serien!

Hold sammen – det er vinter

Kort fotoreportasje:

Etter å ha vært to dager på rad i skogen ved Tinnemyra hadde jeg en følelse av at høsten holdt på å takke for seg og overlate arenaen til kong Vinter.

Da jeg var innom Bok- og Blueshuset i formiddag spurte jeg likegodt Anlaug og Olaf hva de tenkte om saken.

– Å jo, det er nok vinter nå ja, mente de begge to.

Skulpturen «Samhold» av Ingrid Lene Langedok

Høstsonate – siste akt

Hvit kunst

En vinterdag på Høvikodden. Det er tåke, det er nysnø, og lyset er mykt og vakkert. Alt øyet ser, er blitt forenklet, og det meste er i svart og hvitt, pluss noen gråtoner.

Den hvite, norske vinteren er en fryd å fotografere i. Jeg har en følelse av å gå omkring med en Tri-X film i kameraet, som godt kan presses et blendertrinn og gi litt ekstra korn i det ferdige bildet. Har ikke lyst til å reise hjem, men mørket og kulda kommer snart til å jage meg avgårde, og jeg begynner å bli sulten på middag. Men jeg kommer tilbake! Kanskje nattestid, med stativ og med vinterklær i mange lag...

Kjør bil – kjør kamera!

Litt rastløs i dag. Hadde lyst til å ta en liten foto-tur, og tok fotosekken med til bilen for å ta turen “Øst-Telemark rundt”.

Kjente og kjære steder – Follsjø, Blefjell, Ormemyr, Tinnelva. Jeg har sett det meste langs denne ruta mange ganger, og har fotografert det i tillegg – så hva er vitsen med å ta med kameraet i dag? Dumt spørsmål. Hva er vitsen med å la kameraet ligge igjen hjemme? Mye bedre spørsmål!

Jeg endte opp med to bilder. Det første er fra Sønstevann ved foten av Store-Ble. Den er faktisk oppdemt en snau meter eller noe sånt og er siste ledd i et helt system av små og bittesmå innsjøer. Fint sted å padle fra vann til vann.

Vannet i den vesle “fossen” her ender etter hvert opp i den store Tinnelva.

Dammen ved utløpet fra Sønstevann

Det andre bildet er fra Tinnelva – eller Tinnåa som det vel heter på kartet. Like nedenfor Årlifoss kraftstasjon finnes en hyggelig raste/fiske/teltplass, og der lå denne lille “øya” og solte seg i dag. Vel, den ligger jo der året rundt, da.

Øde øy i Tinnelva

Baklengs fotovandring

Jeg hadde fått et tips om et sted å fotografere oppe i “nærskogen” som jeg tidligere ikke hadde lagt merke til, og for å komme dit fortest mulig valgte jeg en litt annen rute enn den jeg pleide å bruke. Det fikk den virkningen at jeg så det meste “baklengs” – altså i omvendt rekkefølge og delvis med et annet perspektiv. Dette er tre av bildene som møtte meg på veien – og som overrasket meg.

Sommerregn

Sol og sommer hører sammen – ihvertfall i drømmene våre. Hittil i år har ikke sommerdrømmene gått helt i oppfyllelse. Her er noen våte forsommerbilder.

Ut på fjorden

Like etter siste istid lå byen jeg bor i (Notodden) under havets overflate og innsjøen som vi nå ser hver eneste dag var ingen innsjø i det hele tatt. Det var en fjordarm!

Men i dag: Hjertelig velkommen til en seiltur på “Heddalsfjorden” – som i vår tid er blitt til Heddalsvannet.

Vannspeilet ligger 16 meter over dagens havnivå, men ca. 130 meter høyere oppe i skogen kan vi finne spor etter den gamle kysten, med rester av skjell og andre tegn på fjordkyststripa.

Velkommen ombord – til en fjordseilas!

Skogens hemmeligheter

Skog er så mye mer enn bare trær og mose. Det er liv og død, mat og forråtnelse, det er et yrende liv av fugler, insekter, krypdyr og nær sagt alle andre tenkelige arter. Det lever over hodet på deg, under føttene dine, inne i sprekker og gamle røtter – og oppunder himmelen.

Her har jeg prøvd å fange noen få opplevelser av skogens mange hemmeligheter. Jeg synes også det passer å ta med noen ord fra poeten og tømmerhoggeren Hans Børli:

Det er med lykka
som med ville dyr i skogen:
Den blir tillitsfull
og nærmer seg leirplassen din
når du ikke lenger jager etter den

Farger i skogen

De fleste av oss er vel vant til at skogen er grønn – og at noen trær endrer farge på høsten og får gule og orange blader.

Nå er dette bildet ikke egentlig fra en skog, men fra et riktig gammelt parkområde på Jeløya ved Moss. Jeg har prøvd å finne ut hva slags trær dette er, men har ikke kommet lenger enn at det kanskje er en type trær av akasieslekten og at de er veldig gamle.

De er så gamle at det vokser mose på stammen slik som det ofte gjør på døde trær, men disse er helt klart i live. Dette bildet er tatt i november og de har fremdeles blader på noen greiner og veldig mange på bakken. Legg inn en kommentar hvis du har tips.

141109_3222_2000px.jpg