På villspor i Venezia

Jeg har alltid ment at jeg har god stedsans, og når jeg er på reise sammen med andre, blir jeg ofte spurt om hvor vi er og hvor vi skal gå/kjøre. Men – første gang jeg var i Venezia ble denne stedsansen satt på en skikkelig prøve. Verken bykartet eller stedsansen var til hjelp da jeg for tredje gang havnet på det samme stedet – langt fra hotellet!

Jeg er blitt bedre venn med Venezia etter hvert, og det er mere sjelden at jeg går meg vill. Dessuten har jeg oppdaget at det er noen fordeler også med å havne på vidvanke i denne vakre byen. Jeg oppdager steder og folk som befinner seg utenfor turistløypene, og i dette fotoalbumet viser jeg fram noe av det som har dukket opp på steder jeg ikke visste noe om fra før. God fornøyelse!


Wilmotte Foundation

Jeg er i bydelen Cannareggio – den som ligger lengst mot nord, og der jødene hadde sin «egen» bydel så langt tilbake som på 1500-tallet. Etter å ha vandret en stund omkring i jødenes «ghetto» og fått meg noe å spise, tenker jeg å prøve en annen rute tilbake. Idet jeg passerer en port i en mursteinsvegg får jeg øye på et skilt som gjør meg nysgjerrig. Dette kunne ligne på et kunstgalleri…

Det viste seg å være et utstillingslokale for arkitektur, satt i stand av en stiftelse som støtter unge talenter innen arkitektur og design. Da jeg var der, var lokalene fylt av gamle Venezia-bilder fra tidlig på 1900-tallet. Men selve bygningen og interiøret var også interessant nok i seg selv, og bysten som sto i inngangen var mesterlig belyst…

Wilmotte Foundation made my day!


Den forsvunne jomfru

Jeg hadde sett en slags statue/skulptur av jomfru Maria i en eller annen brosjyre, og fikk det for meg at det måtte gå an å finne denne statuen på en eller annen måte.